BØKER

For en dokumentarforfatter som skal gjenskape ekstreme situasjoner, særlig med barn og ungdom i hovedrollen, er litterære grep mye mer enn en skrivemåte. De er en nødvendig arbeidsmetode.

I den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskijs berømte roman Forbrytelse og straff fra 1866 dreper hovedpersonen Rodion Raskolnikov en pantelånerske og hennes søster med øks. Den groteske handlingen blir tilsynelatende begått i ren desperasjon fordi han er sulten, blakk og fortvilet.

”Akela. Vi vil gjøre. Vårt beste”, ropte vi småguttene i kor mens vi satt på huk i en halvsirkel i et rom i Speiderhuset i Skien, og spisset to fingre på hver side av hodet som ørene på ulvunger. ”Gibb gibb gibb”, sa ulvemor Akela, og vi svarte ”Gobb gobb gobb”.

Først ble det alminnelige politiarbeidet med synlig politi i gatene og på andre offentlige steder, omgjort til såkalt ”problemorientert politiarbeid”. Det innebar at politiet skulle konsentrere innsatsen mot potensielt kriminelle miljøer, i stedet for å bevege seg og skape trygghet blant folk flest.

Den tyske dikteren Rainer Maria Rilke forteller i sine barndomsminner «Malte Laurids Brigges opptegnelser» (1910) om en mann som plutselig oppdager at han statistisk sett bare har tretti år igjen å leve. Det synes han er lite.

Curling-lederne feier ikke for medarbeiderne sine, men for enkleste og beste vei til målet. Kondom-lederne er utålmodige, og går for fort fram.

Den erfarne fjellklatreren Stein Tronstad er sikkerhetsansvarlig i Norges klatreforbund. Det er han fordi han kan mye om sikkerhet under alminnelig fjellklatring.

Sammenhengen mellom ansvar og rettigheter synes å ha gått tapt. Det bør Hanne Bjurstrøm gjøre noe med når hun vil gjenåpne arbeidslivet for de mange som er falt utenfor.

Jeg har brukt alle markene rundt Oslo siden jeg flyttet til byen for første gang i 1973. Min første tanke når jeg nå skal forsøke å erindre hva jeg husker aller best som mangeårig markagjest, er dette:

Nå har vi jo hatt en oppklarerende samtale på telefon. Det gjorde godt. Selv med all min medieerfaring på begge sider av mikrofonen, er det ikke til å unngå at man får en følelse av å bli virvlet inn i en mediestorm der det er vanskelig å bevare regien på det man faktisk tenker, mener og sier.

Nok en gang blåses det liv i den gamle debatten om det er forsvarlig å drive og stimulere risikosport. Den startet med de første klatreulykkene i Trollveggen på 1970-tallet

Denne uken startet den olympiske fakkelstafetten som blant annet skal bringe den olympiske ild til toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest (8848 meter).

Ansiktet har ikke hud, men en læraktig hinne som er begynt å sprekke. Den kommer til å falle av. Tærne kjennes som en vond og nummen rekke av noe som henger ytterst på føttene.

Bevisstheten om egen betydning, både faktisk og symbolsk, er de såkalte toppledernes farligste felle. Å trone alene på toppen, som alt for mange enkeltpersoner fortsatt gjør i store virksomheter, fører nesten uten unntak til overdreven tro på egen storhet og usårbarhet.

De siste ukers SV-tumulter er som en omvendt versjon av en av Æsops kloke fabler: