Storken i kornåkeren
En sommer da kornet sto frodig og høyt, oppdaget en molbo at en stork spankulerte rundt i åkeren hans for å fange frosk. Det likte han dårlig fordi han fryktet at storken tråkket ned kornet. Han rådførte seg da med sine naboer om hvordan han skulle bli kvitt problemet. De kom til at løsningen måtte være å sende gårdsgutten ut i åkeren for å jage bort storken.
Men idet de skulle iverksette planen, oppdaget de at gutten hadde så store føtter at også han ville komme til å ødelegge kornet. Da fikk en av dem en ny idé: Vi bærer ham ut! Det syntes de sju andre var så lurt at de hentet en grind, og med den og gutten på skuldrene vasset alle åtte ut i åkeren.
Jeg kom til å tenke på den gamle danske historien da jeg hørte olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i Stortingets spørretime sent i fjor forsvare bruk av el-kraft til gass- og oljeutvinning. Hun sa: «På kort sikt og mot 2030 krever slik elektrifisering økt bruk av kraft fra land». Dette blir naturlig nok helhjertet støttet av Fellesforbundet og andre fagforeninger som har mange medlemmer i denne industrien.
Det var vel også dette tiltaket statsminister Jonas Gahr Støre hadde i tankene da han i sin nyttårstale for 2022 bare greide å gjøre sine hoser grønne – hos den samme fagbevegelsen: «Og vi som brenner for å løse klimakrisen, vi må også høre etter. Lytte til oljearbeideren som er redd for jobben sin.» Bra å lytte, men hva er det egentlig statsministeren indirekte applauderer?
Jo – vil skal altså transportere verdens reneste energi, norsk vannkraft, ut i havet for å pynte på vår egen begredelige CO2-statistikk, slik at vi kan fortsette å produsere ubegrensede mengder av energi og råstoff som står for noe av verdens verste forurensning: fossilt brennstoff og plast. Slik får vi da «… en rettferdig omstilling som kutter utslipp og skaper jobber». Og for å understreke Norges tafatthet i klimaspørsmål tilføyde Støre litt senere: «Klimakrisen løses jo ikke av hver enkelt eller markedet alene.
Hvor mye mer troverdig var det ikke å høre den franske presidentens nyttårsbudskap! Forbud mot å pakke inn frukt og grønnsaker i plast, og mot «gratis» plastleker til barn. Påbudt oppfordring i alle bilannonser om at folk heller bør gå, sykle eller kjøre kollektivt. Pålegg om å synliggjøre for hver enkelt av oss hvor mye energi som kreves for å produsere datakraft til vår overdrevne nettbruk. Emmanuel Macron gjør altså det samme som tidligere tiders norske statsledere gjorde: Bruke tilgjengelige politiske virkemidler til å endre utviklingen – ikke forsøke å kamuflere den med molbotiltak.
Publisert første gang i Klassekampen, januar 2022.